Per, Pål og Espen AutoCAD

(Fritt oversatt fra norske folkeeventyr)


Det var en gang tre datafrelste brødre, Per, Pål og Espen AutoCAD som skulle prøve å målbinde prinsessa i kongeriket, en konkurranse utlyst av kongen for å skaffe dugelige friere. Prinsessa hadde tidligere vært en erfaren og snakkesalig selger av Microsoft-produkter, og det skulle mye til for å gjøre henne taus. De tre brødrene var likevel optimistiske, og la ut på vandring.

Veien til slottet var lang. På ferden traff de heldigvis noen routere som kunne fortelle veien videre. Da de hadde gått en stund fikk Espen øye på noe i veikanten, og ropte til brødrene:

 

”Jag fant, jeg fant”

 

”Hva fant du nå?”, lurte de andre.

 

”En god gammel 18088-basert PC”, svarte Espen.

 

”Æsj, kast den!”, sa Per og Pål - Den har jo ikke støtte for de nyeste operativsystemene!

 

”Vel vel, jeg lagrer så mye så jeg kan vel lagre den med !”, svarte Espen og stappet pc'n ned i sekken sin.

 

Brødrene gikk videre på veien til slottet. Da de hadde gått langt og lenger enn langt, fikk Espen øye på noe igjen.

 

”Jag fant, jeg fant!”, ropte han.

 

”Hva fant du nå da?”, sukket brødrene.

 

”En beta-release av Windows 3.0!"

 

”Æsj, kast den!”, sa Per og Pål - Du kan få en nyere versjon av meg når vi kommer hjem igjen."

 

”Vel vel, jeg lagrer så mye at jeg kan vel lagre den med!”, svarte Espen og stappet diskettene ned i sekken sin.

Da de hadde gått i sju lange, tre brede, fem korte og en syltynn fiberoptisk kabel kom de til en bro fra Ethernet til Token Ring. Under denne broen bodde det et stort og stygt troll som het 3270. Med ett hørte de tre brødrene en dyp røst som sa:

 

"Hvem er det som overfører pakker på min bro?”

 

”Vi er Per, Pål og Espen AutoCAD som skal prøve å målbinde prinsessa", svarte brødrene skremt.

 

"Denne broen kommer dere nok ikke over uten å måtte fortsette som 7-bits ascii”, truet trollet.

 

Etter noen millisekunders intens forhandling der brødrene truet med å downsize hele 3270'en til Unix arbeidsstasjoner fikk de lov til å passere broen. Videre bar det, men etter at de hadde gått enda en stund, fikk Espen øye på noe som blinket i grøfta.

 

”Jeg fant, jeg fant!”, ropte han igjen.

 

”Hva fant du nå da? Et 8-bits Ethernetkort?”, svarte brødrene spydig tilbake.

 

”Nei, jeg fant installasjonsdisker til Unix System V.2!”, ropte Espen.

 

”Æsj kast dem, de er alt for gamle!”, lød det fra Per og Pål.

 

”Vel vel, jeg lagrer så mye så jeg kan vel lagre den med!”, svarte Espen lykkelig og stappet også disse diskettene ned i sekken sin.

 

Brødrene labbet videre, men begynte å bli temmelig slitne. Som for alle datafolk så var kondis et ukjent ord som stavekontrollen aldri tok. Per ville lette litt på vekta si, og rotet rundt i lommene for å kvitte seg med overflødig belastning.

 

”Heisan!”, sa Per – ”Her har jeg jo en kopi av Borland C++ 3.0! Den kan jeg kvitte meg med siden jeg har 3.1 hjemme!

Espen, du som samler på alt har vel bruk for denne med!”, lo broren.

 

”Bruk og bruk”, svarte Espen – ”Jeg lagrer så mye så jeg kan vel lagre den med!”

 

Langt om lenge kunne de skimte slottet og var glade for at de snart var framme. Et stykke utenfor slottsporten møtte de en stakkar som stod og skalv. De tre brødrene syntes synd på ham, og gikk bort for å spørre om de kunne hjelpe til med noe. Stakkaren fortalte sin tragiske livshistorie der det blant annet kom frem at han hadde vært med på å utvikle MS-DOS. Han klarte ikke nervepresset fra alle som skjelte ham ut og ville slutte med alt som hadde med datamaskiner å gjøre. Stakkaren dro frem en bitteliten sparcbook sorn han ville kvitte seg med. Espens øyne holdt på å trille ut av hodet hans. Han hadde alltid ønsket seg en så kjekk ”notebook”, og var derfor kjapp i replikken når han sa:

 

”Vel vel" og så videre.

 

Brødrene labbet inn porten, og ble vel mottatt på slottet. Der ble de henvist inn til prinsessen en og en etter en random seleksjonsalgoritme.

 

Førstemann inn var Per. Han gjorde så godt han kunne for å målbinde prinsessa, men feila helt. Han hadde misforstått hele opplegget da han hadde tatt litt for mange økonomifag. Dette resulterte i at han trodde at å målbinde var det samme som å fastsette et MÅ1 (resultatorientert).

 

Det gikk selvsagt Per 'meget ille, da prinsessa var mer interessert i data enn i økonomi.

 

Nestemann til IT-pers var Pål, sorn selv mente at han hadde datakunnskapene i orden. Da han gikk inn døren til prinsessens værelse, var en Nextkube det første han fikk øye på. Den hadde full 24-bits grafikkstøtte, viste film med integrert tale og musikk rett fra harddisken og hadde et fullt objektorientert operativsystem. Pål stod bare og måpte over dette vidunderet. Selv hadde han ikke fått kloa i noe bedre enn en 486SX-25 med CD-ROM og Soundblaster. Det endte like ille med Pål som med Per, siden prinsessen fikk målbundet ham og ikke omvendt!

 

Til slutt var det Espens tur, og han skrittet inn med friskt mot. Han sperret nok også øynene opp for Nextmaskinen, men hadde motstandskraft nok til å komme over denne første prøvelsen. Så fikk han øye på prinsessa. Hun var den vakreste skapningen han noensinne hadde sett, og fant med en gang ut at hun måtte behandles sorn om hun var den eneste maskinplattformen i verden. Prinsessen derimot var ikke like positiv. Spydig utbrøt hun:

 

”Næmen hvilken lavkapasitets svekling er det jeg har fått på besøk nå?”

 

”Vel”, sa Espen og rødmet lett. ”Det kan så være at jeg ikke har noen muskler, men det har denne!”, sa han og trakk Sparcbooken opp av sekken.

 

”En Sparcbook?”, undret prinsessen i en litt mildere tone. ”Er SunOS installert da?”

 

”Det kan jeg dessverre ikke svare på, men jeg har med Unix System V.2!”, svarte Espen stolt og holdt opp diskettene.

 

”Men - den er da litt gammel!” påsto prinsessa i en kritisk tone. ”Dessuten kan den jo bare vise 2-dimensjonal grafikk!”

 

”Selvfølgelig kan den bedre!” svarte Espen – ”Jeg har alltid siste versjon av AutoCAD på meg, det er derfor jeg har fått navnet mitt! Dessuten”, fortsatte han – ”System V.2 er ikke så gammel, men det er denne!” Dermed dro han den gamle pc'n opp av sekken.

 

”Jammen den er jo underutviklet!", sa prinsessen og fnyste litt.

 

”Det gjør ingenting, jeg har da med utviklingsverktøy! Se her har jeg Borland C++!”", opplyste Espen.

 

”Du har da svar på alt du", sukket prinsessa – ”Men den er vel full av bugs!”

 

”Nei ikke den, men danne er full av bugs, den!”, triumferte Espen og trakk fram betaversjonen av Windows 3.0.

 

Nå visste ikke prinsessa sin arme råd lenger. Som tidligere selger hadde hun alltid en kommentar på lager, men nå var hun stum - ja faktisk nesten like stille som en PC med NoiseKiller installert! Og dermed kunne ikke kongen komme med noen innsigelser, og

 

Espen fikk prinsessa, Ethernet, Token Ring.. og en drøss med X-terminaler av forskjellig slag attpå Og lykkelig levde de alle sine dager til ende, uten bitfeil av noe slag.

 

SNIPP, SNAPP, SNUTE, SÅ ER STIKKONTAKTEN UTE.